Nyttig informasjon

Våre leger har arbeidserfaring fra flere sykehusavdelinger, og har kunnskaper innen mange medisinske fagfelt. De vil kunne hjelpe deg med blant annet:

• Infeksjoner
• Luftveislidelser
• Hudsykdommer (se hudlege)
• Allergier
• Muskel- og leddplager
• Hjerte- og karsykdommer
• Kreftsykdommer
• Attester
• Reisemedisin og vaksinasjoner
• Mage- og tarmsykdommer
• Angst, depresjon og søvnproblemer
• Coaching ved vanskelige livssituasjoner
• Seksuelt overførte sykdommer
• Barnesykdommer
• Livsstilsykdommer
• m.m.

Sykt barn - kan det gå i barnehagen?

Husk: God håndhygiene er alltid viktigst.Det er barnets allmenntilstand (hvordan det sover, spiser og ellers oppfører seg) som er mest avgjørende for om det skal holdes hjemme. For mer informasjon, se Folkehelseinstituttets Smittevernbok.

Feber - Et barn med feber bør være hjemme til det er feberfritt. Barns normale temperatur kan variere. Temperatur mer enn 37,5 grad om morgenen og 38,0 på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Et barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfritt.

Bronkitt/forkjølelse/øreverk - Allmenntilstanden avgjør.

Vannkopper - Det anbefales at barnet holdes hjemme i 4 dager etter at første vannkopp kom, eller til siste vannkopp har begynt å tørke inn.Dette forutsetter at det er minimal risiko for at barnet kan smitte personer som ikke bør smittes (immunsvekkede personer, eller gravide som ikke har hatt vannkopper). Barn med vannkopper gir ikke helvetesild hos voksne.

Brennkopper - Det anbefales at barnet holdes hjemme til utslettet er under kontroll (tørket inn/tildekket), eller til dagen etter de har begynt effektiv behandling.

Omgangssyke - Barn med oppkast/diaré kan vende tilbake 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie.

Øyekatarr - Dersom behandling igangsettes kan barnet vende tilbake  dagen etter igangsatt behandling. Kun ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. 

Halsbetennelse/skarlagensfeber - Ved halsbetennelse med streptokokker (skarlagensfeber) kan barnet vende tilbake når det har vært på full penicillindose i minst ett døgn.

Kikhoste - Barn kan vende tilbake dagen etter igangsatt behandling. Friske nærkontakter som får behandling trenger ikke å være hjemme.

Hodelus - Påvist hodelus krever behandling som startes raskest mulig. Bruk lusekam en gang pr. dag i 2 uker. Unngå deling av hodeplagg.

Vaksinering

Vi anbefaler influensavaksine for risikogruppene hver høst. Informasjon om hvem dette gjelder finner du på nettsidene til folkehelseinstituttet.

• Kravene til medikamentbruk er strammet inn. Man tolererer nå lavere doser og færre medikamentkombinasjoner enn tidligere.

Til time for undersøkelse må du ta med:

• Egenerklæring for helse
• Legitimasjon med bilde (førerkort, pass eller bankkort)

Legevakten i Kristiansand

Informasjon om legevakten i Kristiansand

Kristiansand Kommune

Informasjon om helsetilbud og mye annet i Kristiansand kommune.

Sjekke dine resepter

Her kan du sjekke dine og dine barns resepter (krever innlogging).

Medikamentbruk under graviditet

Du kan få gode råd og tips på denne siden.

Bytte fastlege

Besøk HELFO (krever innlogging).

Priser på konsultasjon:

Konsultasjoner mellom 0800-1600:

Ikke spesialist: 160,-

Spesialist: 212,-

Konsultasjoner mellom 1600-0800:

Ikke spesialist: 280,-

Spesialist:  332,-

Priser som ikke inngår i frikortgrunnlaget:

Førerkort gruppe 1:  625,-

Førerkort gruppe  2 og 3:  100,-

Legeattest, enkel: 187 ,-

Legeattest, utvidet: 300-500,-

Søknad om parkering: 375 ,-

Søknad om TT kort:  375 ,-

Søknad om scooter/hjelpemidler: 375 ,-

Søknad om grunstønad/hjelpestønad: 375 ,-

Legeopplysning til forvaltning i kommunen: 375 ,-

Legeattest politihøgskolen: 1500 ,-

Legeerklæring behandlingsreiser: 625 ,-

Legeerklæring skoleutveksling: 1000 ,-

ECG 24/7 400

Gynekologisk undersøkelse: 67 ,-

Utstyr til EKG eller spirometri: 102 ,-

Mindre kirurgiske inngrep: 145 ,-

Større kirurgiske inngrep: 198 ,-

Injeksjoner av medisiner: fra 200 ,-

Sårskift: Varierer ut fra materiell

Generelt

• Vi anbefaler alle våre pasienter om å betale med kort for alle våre tjenester.
• Ved utskrift/tilsending av faktura/giro vil det bli lagt til et gebyr. Dette gebyret er lovregulert, se denne lenken. 
• All fakturering og innkreving administreres av Convene. Dersom du vil betale via faktura, vil ditt navn, adresse, telefonnummer og besøksdato sendes til Convene.
• Alle henvendelser vedrørende faktura skal rettes til Convene. Legesenter.

Uteblitt fra avtalt time

• Dersom man uteblir fra time, vil man bli faktuert iht. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, merknad B2. Faktura vil være pålydende konsultasjonstakst + fakturagebyr.

Fra merknad B2 i forskriften:

"For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid, kan pasienten avkreves konsultasjonshonorar. Dette dekkes ikke av folketrygden. Beløpet anses ikke som godkjent egenandel (..). Slik betaling kan kreves av alle pasienter som er fritatt for betaling av egenandel."

Denne siden har informasjon om lovpålagt behandling av helseopplysninger og dine rettigheter som pasient. Flere steder i teksten er det lenket til relevante nettsteder, lenkene vil åpnes i nye faner. For noen tjenester kreves innlogging via offentlig pålogging.

Legene på Vågsbygd legesenter har felles journalsystem. Dette innebærer at enhver lege du kommer til på legesenteret vil ha tilgang til din pasientjournal. 

Helseregisterloven

Denne loven regulerer behandling av helseopplysninger som skjer helt eller delvis med elektroniske hjelpemidler. Formålet er å gi helsetjenesten og helseforvaltningen informasjon og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte.

Vi melder noen journalopplysninger til de sentrale helseregistrene nevnt under.

Reseptformidleren / E-resept: Med pasientens samtykke kan fastlegen få informasjon om utleveringer basert på resepter fra andre rekvirenter. Alle leger kan med pasientens samtykke få se gyldige resepter som andre rekvirenter har utstedt. Det gir bedre oversikt og reduserer risikoen for feilmedisinering.

Samtykker man ikke til utlevering av opplysninger, kan det skrives papirresept. En papirresept vil ikke komme med i pasientens Kjernejournal.

SYSVAK: 

Er et landsomfattende elektronisk vaksinasjonsregister som holder oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og over vaksinasjonsdekningen i landet.

Den enkelte har tilgang til registrerte opplysninger om seg selv og eventuelle barn gjennom tjenesten Mine vaksiner https://www.helsenorge.no/fastlegen/

Vaksiner gitt i Barnevaksinasjonsprogrammet eller mot Pandemisk influensa skal uten hensyn til taushetsplikten og samtykke sendes SYSVAK. Ved vaksine mot HPV (human papillomvirus) kan man reservere seg mot slik sending. Ved alle andre vaksiner kan det sendes inn opplysninger med pasientens samtykke til registeret.

Kreftregisteret 

Hovedmålet er registrering (kartlegge utbredning og belyse endringer over tid), forskning (årsak, diagnose, forløp og behandling) og informasjon (råd og veiledning).

Ved celleprøve kan kvinnen reservere seg mot permanent lagring av personopplysninger knyttet til negative funn ved Masseundersøkelsen. Konsekvensen vil være at hun ikke mottar påminnelsesbrev.

For mer utfyllende informasjon: 

www.kreftregisteret.no/livmorhals og www.kreftregisteret.no/reservasjon

Ved innsending av vevsprøver (føflekker, annet vev) vil laboratoriet sende opplysninger om funn av kreft til Kreftregisteret.

MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer)

Det nasjonale overvåkningssystemet for smittsomme sykdommer. Systemet er basert på at medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og diagnostiserende leger melder alle tilfeller av enkelte meldingspliktige sykdommer. Smittevernlegen i kommunen får kopi av meldingen. For sykdommene klamydia, gonorè og hiv-infeksjon er meldingen numerisk.

I henhold til MSIS-forskriften fremgår det følgende:

Jf § 6-1.(Den meldende leges plikt til å informere)

Når en lege som har meldingsplikt etter § 2-1 første ledd, gir melding om smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal legen informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til. Legen bør søke pasientens medvirkning til å gjøre opplysningene i meldingsskjemaet så korrekte som mulig.

Lenke til gruppeinndeling av sykdommer som nevnt over

Dødsårsaksregisteret

Alle dødsfall meldes av lege som fyller ut en dødsmelding jf Helsepersonelloven § 36. Dødsmeldingene samles i Dødsårsaksregisteret som koder opplysningene etter et internasjonalt system. Dette innebærer at det kan gjøres sammenlikninger blant annet mellom land og dødsårsaker kan følges over tid. Registeret gir oss muligheter til å følge utviklingen i dødelighet for blant annet hjerteinfarkt, kreft, ulykker og selvmord.

Retten til å sperre journal for utlevering av opplysninger til sentrale helseregistre

I henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 har pasienten rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal. Dette kan man gjøre når man blir informert av legen eller personalet. Det skal dokumenteres i journalen.

Sperre journaltilgang eller deler av journal

Du kan sperre deler av eller hele journalen din slk at bestemte helsepersonell ikke får tilgang til den. Du kan ta dette opp med din fastlege som kan veilede deg om dette.

Retting og sletting av journal

I henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2 kan pasienten kreve at opplysninger i journalen rettes eller slettes etter reglene i Helsepersonelloven § 42 til § 44. Kravet skal være skriftlig og skal vurderes i henhold til nevnte lover av journalførende lege eller kommuneoverlegen, hvis det gjelder notat fra kommunalt personale. Ved avslag skal begrunnelsen for avslaget nedtegnes i journalen og pasienten skal informeres om klagemulighet til Fylkesmannen.

Rett til innsyn i journal

I henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 og Helsepersonelloven § 41 har pasienten rett til innsyn i egen journal, samt rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.

Hvem kan jeg henvende meg til?

For forespørsel om retting, sletting eller sperring av journaltilgang, kan du henvende deg til din lege, som vil videreformidle henvendelsen til legesenterets databehandlingsansvarlige medarbeider.